Bop

Bop
Selve ordet bop, eller "bebop", kommer fra scat-sangforsøk på å synge bop-fraser.

Etter at andre verdenskrig var over tok jazzen en annen retning enn
populærmusikken, og nå var det New York blitt den moderne jazzens vugge. Charlie Parker og trompetisten Dizzy Gillespie sammen med trommeslagerne Max Roach og Kenny Clarke, og pianistene Bud Powell og Thelonious Monk var bopens frontfigurer.

Noen musikere og jazzhistorikere betrakter bop som en reaksjon mot swingjazz. Andre ser på bop som en videreutvikling av swing. I 1930-årene var det flere som var med på å skape et grunnlag for moderne jazz: Count Basies rytmeseksjon, Lester Youngs og Coleman Hawkins' saksofoner, Art Tatums piano og Charlie Christians gitar er eksempler. Disse spilte på en ny og annerledes måte, og ble anklaget for å "ødelegge" jazzen.

I bop var det trompet og saksofon som spilte unisont eller improviserte over en rask swing-rytme i kompet. Bop-harmonikk kjennetegnes av utforskende bruk av altererte akkorder. 11-akkorden ble bop-musikernes "yndlingsakkord", og tritonus er et karakteristisk intervall som blir brukt heftig. 2-5-1-harmonikk brukes ofte, men i bop utforsker man alltid standarlåtenes muligheter for reharmonisering.

Lydeksempel: Charlie Parker med "Groovin' High"
http://www.youtube.com/watch?v=ukL3TDV6XRg


Stiltrekk I Bop

• Viruost spill, ofte i høyt tempo.
• Comboer blir igjen dominerende.
• Trompet og saksofon - viktigste soloinstrumentene.
• Mye bruk av altererte akkorder og reharmonisering.
• Komplekse melodier og komprytmer.
• Uvante og hissige aksentueringer.
• Improvisasjonene er ofte asymmetriske, med lange linjer på tvers av periodeinndelinger, og med vekt på akkordenes øverste toner( 7, 9, 11, 13, med alterasjoner).
  

John "Dizzy" Birks Gillespie

John "Dizzy" Birks Gillespie
John "Dizzy" Birks Gillespie. Født 21. oktober 1917. Død 3. januar 1993.

Om Dizzy Gillespie
I motsetning til Bird, vokste Dizzy opp i en velstående, harmonisk og muskalsk familie. Allerede i 1930-årene turnerte han både i USA og Europa. Han solgte storbandarrangementer,
og spilte for en rekke fremragende storband og vokalister.
Det var i 19425 at han begynte å spille med Bird i Earl Hines' band.
Fra 1944 spilte Dizzy i Billy Ecksteines storband, som var det første storbandet som gjorde veldig bra forsøk på å spille bop.
Dizzy ble musikalsk leder etter hvert før han startet opp sitt eget bop-storband.
I Dizzys band var nivået høyt. Rytmeseksjonen i bandet var dominert av cubanere, men blåserne var nord-amerikanske.
Han tok mye av æren for å ha innført afrocubansk musikk i jazzen.

Lydeksempel: Dizzy Gillespie - "Thing to Come"
http://www.youtube.com/watch?v=7lBIv5p6XW4

Dizzy Gillespie Som Musiker
Gillespie var en fantastisk god trompetvirtuos. I sin tid som musiker skrev han originale komposisjoner som A Night in Tunisia og Groovin' High.

Lydeksempel: Dizzy Gillespie - "A Night in Tunisia"
http://www.youtube.com/watch?v=BQYXn1DP38s

Dizzy ble sett på som bopens underholdningsartist til tross for det innadvendte tilsynelatende selvhøytidelige musikermiljø. Hvorav dette gav ham en styrket popularitet blant publikum.
Han var Parkers rake motsetning med sitt utadvendte image, det stabile familielivet,
suksess som forretningsmann og lite sans for dop.

Dizzy ble etterhvert jazzens "mainstream".
Som en av den moderne jazzens pionerer var han en av få som klarte å skape en langvarig karriére som kreativ musiker.
I 1953 ble trompeten han bøyd ut av stilling ved et uhell på en fest - og siden den kvelden ble 45-gradersvinkelen på den senere spesialbygde trompeten et varemerke!

Charlie "Bird" Parker
Charlie "Bird" Parker. Født 29. august 1920. Død 12. mars 1955.

Om Bird
Charlie Parker var ikke et musikalsk vidunderbarn, og ble kalt "The saddest thing in the group" av en av jam-partnerne sine. Han opplevde blant annet å bli pepet og ledd ut på scenen. Jo Jones, trommeslageren i Basie, kastet en cymbal etter ham under en jamsession i 1937 for å få ham ned av scenen.
Man kan si at Parkers musikalske fødsel oppstod da han var 19 år og ble introdusert altererte akkorder. Han begynte på denne tide å øve opp en imponerende teknikk, hurtighet, musikalitet og harmonisk sans.

Bird ble gode venner med Dizzy Gillespie da de spilte sammen i Earl Hines' storband, og de tp ble ledende skikkeliser i miljøet på Minton's hvor de spilte til stadighet.

Bird Som Musiker
Parker ble aldri noen stor stjerne som saksofonist, men han er kanskje en av de viktigste i jazzhistorien. Og som musiker/instrumentalist gjorde han et gjennombrudd. Han fikk mange musikalske impulser fra den symfoniske musikken, og var inspirert av selveste Igor Stravinskij.
I sin tid som musiker ble han kjent som bluesens mester innenfor improvisasjon. Komposisjonene hans ble nesten alltid skrevet i en av disse to formene: blues eller 32-takters AABA-form. Og de bygde gjerne på 1920- og 1930-årenes reportoar som for eksempel Cherokee og Inidiana.
Sololinjene som han spilte valgte han ofte å spille på akkordenes topptoner; 9-, 11- og 13-trinn, og det var som oftest altererte. Med dette bidrog han til å utvide jazzens harmoniske språk. Dette førte til en oppsiktsvekkende åpning i den musikalske utviklingen.
Han hadde også et svært høyt tempo, en fantastisk melodisk fantasi, og var harmonisk grensesprengende!

Lyseksempel: Charlie Parker - "Donna Lee"
http://www.youtube.com/watch?v=XeHiYJQSs6A